INTERSTELLAR FRAMDRIFT TYPE B. ------------------------------------------------------------------------------------------ Dette går i korte trekk ut på å legge bølger som sendes ut fra romskipet i medfase henholdsvis motfase til bølger på energiplan 2, som finnes mellom stjernene. Det store kompliserte sigarformede skipet (MODERSKIPET) virker på følgende måte. Foran i bauen (bak motkompenserings organet) har skipet noen traktformede røråpninger. Dette er henholdsvis sender og mottakeråpninger. Mottakeråpninger bak senderåpningene. Når skipet skal reise til en ukjent stjerne, retter det bauen inn mot denne. Det svingproduktet som sendes ut fra denne stjerne på energiplan 2 ledes gjennom mottaker-rørene til en 2 EP mottaker. Der dekodes svingproduktet og omgjøres til digitale signaler som lagres i en stor computer (muligens en fotoncomputer). Computeren regner så ut hvordan et svingprodukt i fase skal kodes. Når de nødvendige beregninger er foretatt, sender computeren signaler til et system som kan minne om en multiarray pll synteziser kobling. Her bygges det opp et elektrisk frekvensbilde av svingproduktet. Dette elektroniske tonebildet sendes så ut parallelt i flere kanaler. Hver kanal overfører en bit av det totale elektriske tonebilde. Hver kanal blir så forsterket spenningsmessig kraftig opp, slik at signalstyrken for hver kanal blir liggende på rundt 1 million Volt PEP. Alle kanalene løper så til hver sin elektrode i et spesielt rør som en egnet høyenergikraft strømmer igjennom. Inne i dette røret blir det bygget opp et elektrisk feltbilde av et svingprodukt i fase med det mottatte svingprodukt fra stjernen. Dette svingprodukt blir så modulert inn på høyenergistrømmen. Frekvensen til dette svingprodukt differensierer høyenergi frekvensmessig fra det korrekte svingprodukt. Ved å blande inn en høyenergimessig hetrodynfrekvens som summert med det modulerte frekvensbilde skaper korrekt frekvens, danner en framdriftskraften. Hetrodynfrekvens generatoren er konstruert slik at den danner et felt som omslutter hele romskipet. Dette fordi en dermed får eliminert sentripetal akselerasjonen ved kjappe manøver av skipet da en får framdriftsenergien til å virke like sterkt på hvert atom i skipet. Hvis en ikke ønsker denne foranstaltningen brukes en høyenergistrøm gjennom modulator røret som gir det korrekte frekvensbilde med en gang. Den modulerte høyenergistrøm ledes til sendertraktene forrest i skipets bau. Dermed blir skipet trukket mot stjernen på grunn av fjernkrefter som oppstår mellom disse. Når skipet nærmer seg lyshastigheten, begynner motkompenseringsorganene i skipets bau og akter å virke mot doppler effekten i det mikroidiske plan slik at skipet kan passere lyshastigheten. Skipets hastighet og akselerasjon stilles inn ved å bestemme hvor mange grader med/mot fase signalet skal ligge i forhold til signalet fra stjernen. Selv om skipet skulle komme ut av kurs på grunn av forskjellige hindringer vil det automatisk bli trukket inn i rett kurs igjen på grunn av at skipet tiltrekkes målet. Rundt skipet legger vi et lag antigravitoner slik at vi skal unngå å kollidere med noe. Kommer skipet i nærheten av et sort hull vil det automatisk styre utenom på grunn av at vi får frastøtning til dette ved hjelp av antigravitasjonsfeltet rundt skipet. Når skipet nærmer seg målet, legger vi svingproduktet som sendes ut fra dette i motfase til stjernen. Vi for da oppbremsing. Når skipet kommer inn i målstjernens solsystem, velger vi ut en passende planet og sender ut et svingprodukt i fase med denne. Når vi er nådd fram til denne, legger vi oss i kretsløp rundt denne, og foretar forberedende observasjoner. Vi bremser opp skipet i forhold til planeten ved hjelp av motfase/medfase med andre 2 EP bølger i verdensrommet. Vi går så ned i atmosfæren og nærmer oss bakken. Vi legger så en svingning i motfase med tyngdekraften (danner antigravitoner rundt skipet). Avhengig av hvor mye motfase vi benytter bestemmer vi høyden over bakken. Vi legger oss normalt på Ca 5000 meter stabilt før det sendes ut speiderfartøyer fra moderskipet. Tar vi moderskipet helt ned mot bakken vil gjenstander på bakken i nærheten av skipet bli vektløse og enda kunne bli tiltrukket skipet. Dette skjer på grunn av at skipet gir fra seg antigravitoner til disse gjenstander. (to gjenstander som har negativ tyngde til en tredje gjenstand tiltrekker hverandre innbyrdes etter den normale gravitasjonslov). Antigraviton overføringen skjer bare til gjenstander på bakken som er forholdsvis lette i forhold til romskipets masse. Mot den store masse (planeten) har vi fremdeles frastøtning. Fenomenet har altså med en influens effekt på løse gjenstander på bakken å gjøre, i nærheten av et stort skip som bruker antigravitasjon. Skipet kan styres ved å manipulere planetens magnetfelt i nærheten av skipet på en slik måte at vi kan bruke tiltrekning/frastøting i forhold til dette. Vi bøyer magnetfeltet for å få framdrift i henholdsvis Øst/Vest retning eller Nord/Syd retning. For å bøye magnetfeltet må vi bruke 2 EP kraft. Hvis planeten ikke har magnetfelt må vi bruke 2 EP bølger for å styre skipet ved å frastøte/tiltrekke mot 2 EP bølger i verdensrommet, eller ved å bøye tyngdekraften i ønsket retning slik at skipet "faller" rett fram. Dette skriv er laget for å gi en innblikk i romfolkets moderskips virkemåte. Det er skrevet ut fra et elektrisk grunnlag for transformasjonene og modulasjonen. I praksis kan det benyttes helt andre krefter enn elektrisitet til preging av høyenergikreftene i skipet. Og den dekodete informasjonen behøver ikke være digital (binær) men kan følge andre tallsystem, endog være analog hvis skipet er utstyrt med en analog computer. Dette varierer med den teknologi som er vanlig på det sted skipet er produsert. Grunnprinsippet er dog det samme.