TYNGDEKRAFTEN: ---------------------------- Et fritt subatom kan binde seg til et polytron hvis det kommer innenfor det oscillotroniske svingningsmønsteret til polytronets subatomer. Bestemte naturlover for energiplan 2 vil begrense hvor mange frie subatomer et polytron kan oppta. Subatomet kan binde seg fasemessig enten til et av de andre subatomene's primære frekvens, eller av en av frekvensene som er særegent for polytronet, og som er dannet som en blanding av de primære frekvenser til subatomene i polytronet. Når et polytron opptar et nytt subatom, vil polytronets isotekniske svingprodukt forandres (polytronet vil sende ut en frekvens i tillegg). Enkelte typer polytroner er imidlertid slik at det's frekvens medvirker til at en del i svingproduktet til det nye polytronet alltid vil være i fase med et annet polytronsk svingprodukt av samme type. Etter som polytroner av denne fasetype er med på oppbyggingen av mere kompliserte mønstre vil dette spesielle svingprodukts frekvenskomponent's (tyngdekraft frekvensen) amplitude bli større, og de tiltrekkende kreftene mellom disse polytroner vil vokse avhengig av mengden av disse polytroner innen for et visst område. Disse spesielle polytroner kalles for GRAVITONER (tyngdekraftpartikkeler). En tings masse bestemmes av hvor mange gravitoner som er bundet til tingen. For at en gjenstand skal kunne eksistere på energiplan 1, må den ha gravitoner i sine polytroner og mutipolytroner. Unntaket er fotonet som er et spesielt multipolytron. Hos fotonet ligger en av frekvensene i dets frekvensprodukt i motfase til en viktig frekvens på energiplan 2. Dette gjør at partikkelen har konstant hastighet, og en annen frekvens i det's svingprodukt vil på grunn av dobblereffekten komme i fase med tyngdekraften når fotonet beveger seg med 300000 Km/s. Dermed virker det som om fotonet har masse. Et foton som står stille vil kun oppfattes på energiplan 2 da fotonet egentlig ikke har noen graviton binding.